Gå til sideinnhold
jarand-matias2

Trial-talentet fra Lillesand

Seks år gammel fulgte Jarand-Mathias i storebrødrenes fotspor og begynte med trial. Nå har 21-åringen for lengst tatt forbi brødrene i trialløypa.

– Det var sikkert ikke spesielt gøy da lillebror begynte å slå dem, men det har jo med satsing å gjøre. Jeg bruker all min tid på dette, og da skulle det egentlig bare mangle at jeg blir bedre enn dem, sier Jarand-Mathias Vold Gunvaldsen.

Det som imidlertid ikke var noen selvfølge, var at 21-åringen fra Lillesand skulle begynne med trial i utgangspunktet. Eller at han tidligere i høst skulle kunne smykke seg med gullmedalje fra VM i klassen Trophy International i Portugal.

Begynte som seksåring

– Det begynte jo helt tilfeldig. Brødrene mine, som den gang var sju og ni år, ble invitert med en kamerat på nybegynnerkurs i trialklubben i Grimstad. De ble bitt av basillen, og som lillebror var det jo ikke noe jeg heller ville enn å gjøre det samme som de gjorde. Så da de hadde kjørt i ett år, og jeg var blitt seks år, fikk jeg også endelig lov til å være med.

– Og da var det gjort?

– Jeg syntes i alle fall det var veldig moro. Men jeg var ikke spesielt dedikert, jeg holdt på med både fotball og håndball og turn, så trial var liksom bare noe jeg gjorde i tillegg. Men da jeg ble tolv år, og måtte begynne å velge litt, valgte jeg bort fotballen fordi det tok for mye tid. Da var jeg begynt å bli så god på sykkel at jeg tenkte at dette var noe jeg virkelig ville, sier Jarand-Mathias.

JM4

Sponsoravtale

At satsingen skulle innebære å drive med idretten sin på heltid, hadde han likevel ikke sett for seg.

– Som mange andre hadde jeg vel en drøm, som jeg aldri så på som veldig realistisk, men som gradvis har latt seg realisere. Etterhvert hadde jeg investert så mye innsats, tid og krefter at det ble naturlig å fortsette for å se hvor langt jeg kunne komme. Det begynte som en hobby, men med nye rammer, nye kontakter og nye muligheter har det, steg for steg, utviklet seg til å bli en karriere, forteller lillesanderen.

I mars 2021 inngikk han en sponsoravtale med Lillesands Sparebank, som innebærer at banken sponser ham med 100.000 kroner i året frem mot VM i 2025. Jarand-Mathias er den andre idrettsutøveren, etter padleren Hakeem Teland, som får en så stor avtale med banken.

– En slik sponsoravtale har masse å si, og gir meg økonomisk forutsigbarhet som gjør at jeg kan satse fra sesong til sesong. Målet er å bli verdensmester i 2025, og ved å hjelpe meg frem til det målet, viser Lillesands Sparebank at de har tro på at jeg kan klare det. Det betyr mye, sier Jarand-Mathias.

«Familiebedrift»

– Et godt støtteapparat gjør hele forskjellen. Vi har vært et team hele veien, brødrene mine og meg, og jeg er heldig som hadde Jacob-Olaus og Nils-Johan til å gå opp løypa for meg. Mens de har tatt utdannelse og jobber som tømrer og industrimontør, er det bare jeg som har satset alt på idretten. Men når jeg står på pallen, er det hele familiens fortjeneste. Både mamma og pappa, som alltid har støttet oss og dratt lasset slik at vi kunne trene, og ikke minst brødrene mine, som har hjulpet meg, som hjelpere, mindere (mekanikere) under løp og som har trent med meg og motivert meg. Jeg får alltid høre det når jeg kommer hjem, om jeg virkelig har tenkt til å spille PlayStation istedenfor å trene, ler Jarand-Matias.

Nå er han hjemme på juleferie. Lader opp, og spiller videospill på gutterommet. Kjører litt sykkel, men koser seg mest sammen med familien før han reiser til Spania i romjula. Det er her han har base, og har bodd siden seint i 2019.

– Skal man satse som trialkjører, er det her man har de beste forutsetningene. Det er som med Norge og ski. Det er i Spania man har den beste kompetansen, fabrikkene og de beste treningsforholdene, og ikke minst et stort miljø å vokse i. Spania er en av de store trialnasjonene, forklarer Jarand-Matias.

JM

Fulltidsjobb

I Spania bor han sammen med en kamerat som også er trialkjører og trener sammen med noen av verdens aller beste utøvere. Siden han var ferdig på videregående, har idretten vært jobben hans, og slik håper han det vil være i overskuelig fremtid.

– Det første, store målet mitt er altså VM i 2025. Da håper jeg å ta individuelt gull. Så får jeg se hvor lenge jeg holder på. Det går enormt mye tid både til fysisk og mental trening, og jeg gir avkall på det meste annet for å kunne holde på. Alle helger, i alle år, har gått med til dette. Man blir ekstremt detaljfokusert og pusher grensene hele tiden, og det må føles verdt det for å holde på. Jeg gjør hele tiden ting jeg ikke vet om jeg vil klare, og som potensielt er ganske farlig. Det krever både veldig høy selvtillit og tro på at man er udødelig, samtidig som det er viktig å være litt redd. Den dagen jeg heller kjenner at jeg heller vil gjøre noe annet, da kommer jeg til å gjøre det. Men ikke før jeg har rekruttert til idretten og bidratt til å gjøre Norge til en liten trialnasjon, sier Vold Gunvaldsen.